Da kom uken der alt skulle føles ut som dagen derpå, bare med stive lår, legger og vonde føtter.. Uken etter Tiomila-etappen “Långa Natten” skulle bli ekstremt rolig, her var det viktig å få restituert seg ordentlig før man skal trene seg opp til å bli enda bedre igjen. Det er nemlig ikke på slike etapper man blir skada ( men noen ganger også), det er når man starter altfor tidlig å trene hardt eller rolig igjen, man blir skada. Heldigvis har jeg enda ikke erfart dette, men vil neppe støtte på slike ting, så tar heller det ekstremt rolig en hel uke før jeg prøver meg på noe hardt.

Mandag tok jeg meg nesten helt fri, planen var 30 min ellipse etterfulgt av styrke, men kjente at dette ikke føltes bra og satt meg dermed 30 min på det letteste giret på sykkelen og ga kroppen tid til å hvile enda litt mer.

Tirsdag kveld tok jeg meg noe som skulle bli en kort sykkeltur (60 min), men tiden gikIMG_0915k fort og jeg passerte fort 100 min, men fortsatt veldig lett gir nå som jeg fulgte med på intervall av en kompis og se på Slottsfjellsstafetten(se bilder)

Onsdag morgen var det fri (1.Mai) og feiret dette med 30 min rolig jogg. Det føltes bra og deilig å løpe igjen.

Torsdag kveld var planen 45 rolige minutter, men kroppen responderte veldig bra og runden ble da litt kortere itid (9 IMG_0896kilometer – 4:35per/km)

Fredag morgen var det vanlig løpsdrill på planen etterfulgt av intensiv styrke.

Lørdag morgen var det tid for moderat orienteringsløp. Løpet var i nærområdet, og veldig veldig vanskelig o-teknisk. Fikk meg en god økt og samtidig mye overskudd.