Yes, da var det min tur. Etter forrige uke, var jeg klar til å begynne å trøkke litt igjen denne uken. Men det var å feire for tidlig.. Etter at begge foreldre hjemme hadde hatt en uke hver med influensa, sto det endelig for tur for meg. Usikker om det skyldtes smitte, eller at jeg ikke gikk forsiktig nok ut denne uken. Uansett har jeg ligget halve uken helt hjelpesløs i sengs med feber og alt som kan være.

Mandag var jeg klar for ny uke, uten forkjølelse og sykdom. Jeg startet rolig med 40 min på mølla (8km – 5.00per/km) for å deretter fortsette med 45 min med beinstyrke og litt tøying. Jeg følte meg helt grei som man vanligvis gjør på en mandag, så jeg tenkte “no excuses”. Videre på kvelden var jeg klar for en enkel og kontrollert intervall-økt i 30 min tilsammen. Det sto 6x5min på programmet med 1 min pause. Jeg tenkte å kjøre helt safe oppkjøring på 15,0 til 15,5km/t. Det føltes helt greit, og litt bra. Deilig å være tilbake igjen. Jeg løp som vanlig med min trofaste treningspartner som skulle også vise seg å ha en kortvarig influensa han og.

Fra tirsdag morgen til torsdag morgen hadde jeg intens feber og kunne ikke trene. Torsdag kveld derimot hadde feberen lagt seg, og jeg ville prøve meg på 30 minutter rolig sykling inne. Det gikk fint, så jeg bestemte meg for å delta på trening på skolen dagen etter. Oppvarming, drill/spenst og styrke sto på programmet. Alt gikk relativt bra, bortsett fra veldig høy puls på drill. Det viste seg å være dumt når jeg senere på kvelden fikk feber igjen. Litt bedre igjen i dag (søndag). ProIMG_0011grammet er nå lagt for en uke med lav puls, få kilometer og mye alternativ trening.

En positiv side er at jeg i løpet av denne uken fikk sett mye på hvor mye progresjon mine treningskamerater har hatt siste tiden. Kult å se Vetle Leander krige i teten med startnummer igjen etter en del stang ut. Bilde 1 fra Osebergrennet 16. DesembeIMG_0020r, og bilde 2 fra sekundering av treningskompiser 15. Desember.